DEN NORSKE KIRKE Kirkens organisasjon Kodal sogn Andebu sogn Høyjord sogn Andebu kirkelige fellesråd Sandefjord prosti Tunsberg bispedømme Den norske kirke
NYTTIGE LENKER Bibelen Dagens bibelord IKO Kirkens SOS Nettpresten Størst av alt
Det skal innføres en ny tjenesteordning for menighetsprester i Tønsberg domprosti. En slik endring skal i følge Kirkeloven behandles av menighetsmøtet. Det innkalles derfor til menighetsmøte i Kodal menighet etter gudstjenesten 22. oktober. Møtet er i kirken.
Av Lars H Alstadsæter (13.10.2006)
Den nye tjenesteordningen handler i korte trekk om at enhver prest, i tillegg til hovedoppgavene knyttet til eget sogn, skal utføre enkelte tjenester i prostiet utenfor eget sogn. Det handler også om en utveksling av presters kompetanse på tvers av sognegrensene, noe domprosten håper skal komme både menighetene og prestene til gode. Derfor tror han at det er laget en modell for prestetjenesten i Domprostiet som vil være tjenlig for alle parter. Erfaringene viser i følge domprost David Gjerp også at menighetene har lite å innvende mot denne nyorganiseringen.
I følge Kirkelovens § 11 skal enhver endring i prestetjenesten i sognet behandles av menighetsmøtet. Det blir derfor menighetsmøte i Kodal menighet søndag 22. oktober.
Forslaget fra domprost David Gjerp er slik:
Ny tjenesteordning for menighetsprester og proster ble innført ved kongelig resolusjon 01.07.2004. Det er imidlertid lagt opp til en implementeringsfase,- der ordningen kun innføres obligatorisk ved utlysning av nye stillinger. Prester som er i stilling kan velge å slutte seg frivillig til ordningen. Etter en lengre prosess blant prestene i Domprostiet er det nå enighet om en implementeringsmodell som alle prester i prostiet stiller seg bak.
Nyordningens viktigste prinsipp er at alle prester heretter ansettes i hele prostiet. Prostiet kalles Tjenestedistrikt. Men innen prostiet vil den enkelte prestestilling primært være knyttet opp til ett sogn (for eksempel Søndre Slagen). Dette kalles Tjenestested. Enkelte steder vil prestestillingen være knyttet opp til flere sogn. (for eksempel Sem/Slagen) Dette kalles Tjenesteområde. Den overveiende del av prestens arbeidsinnsats vil som nå knyttes til Tjenestestedet (sognet) og Tjenesteområdet (ett eller flere sogn). Det nye ved ordningen er at en prest heretter også gjør enkelte tjenester i prostiet utenfor eget Tjenesteområde. Benevnelsen ”Prestegjeld” bortfaller. Betegnelsene ”sognet”, ”sognene” og ”prostiet” blir nå det gjeldende.
Modellen som velges i Domprostiet medfører at de nåværende prestegjeld konverteres til slike Tjenesteområder. Innen dette har presten sitt hovedarbeid. Men det åpnes for prestetjeneste utenfor Tjenesteområdet på to punkter:
- Den enkelte prest vil i løpet av ett år avgi to -2- tjenester til prostiet utover eget Tjenesteområde. Disse tjenester er til prostens disposisjon.
- Det åpnet for en utveksling av kompetanse mellom prestene i prostiet,- slik at en prest med særlig kunnskap på et fagfelt kan gi av sin kompetanse til kollegaer i et annet Tjenesteområde i prostiet. Dette kompenseres ved at denne kollega eller den nye prostipresten gir tjeneste tilbake. Dette vil kunne være en positiv utveksling av erfaringer og kunnskap prester imellom, som også menighetene kan ha gevinst av.
Oppsummerende kan vi si at en implementering til Ny organisering av prestetjenesten i Domprostiet vil medføre følgende konsekvenser / endringer:
- Nåværende prestegjeld konverteres til tjenesteområder
- Det opprettes og videreføres en struktur med en ansvarlig ”koordinator” for den løpende prestetjeneste i hvert tjenesteområde.
- Enkelte kapellanstillinger konverteres til sognepreststillinger.
- Alle prester har et eller flere sogn som tjenestested, og ett eller flere sogn som tjenesteområde. Alle har prostiet som tjenestedistrikt.
- Stilling som prostiprest i 100% stilling opprettes så snart som mulig.
- Alle prester utfører inntil 2 enkelttjenester pr. år i prostiet utover eget tjenesteområde.
- Utveksling av kompetanse mellom tjenesteområdene gjennomføres.
- Prostens lederfunksjon og oppfølging av prestene styrkes.
Menighetsmøtets oppgave blir derfor å uttale seg om hvordan sognet stiller seg til at denne nye Tjenesteordning for menighetsprester innføres i deres sogn.
Et forslag til vedtak kan for eksempel være:
”Menighetsmøte for NN sogn er i dag (d.d.) avholdt ang. sak ”Nyorganisering av prestetjenesten i Domprostiet”.
Menighetsmøtet gir sin tilslutning til den nye ordningen (Evt. gjengivelse av stemmetall for/mot).
Under samtalen fremkom følgende synspunkter på saken som herved refereres og videresendes: ……………….”Vedtak under Menighetsmøtet sendes prosten.
Utskriftsvennlig versjon
Edinburgh 1910-2010-konferansen er en feiring av verdensomspennende misjon. Et team fra sør (Madagaskar, Sør-Korea, Hong Kong og Hellas) ønsker også å sette fokus på de mer problematiske sidene ved misjon og skjev fordeling i verden. Teamet har i forbindelse med jubileet blitt bedt om å reflektere over norsk kirke og misjon, og Rasolondraibe Peri fra Madagasker ber Den norske kirke ta ansvar og utfordre europeiske myndigheter på å be om tilgivelse fra landene i sør.
Tar avstand fra religiøs vandalisme
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp tar sterk avstand fra den planlagte brenningen av Koranen i Florida.
Forventninger til Sametinget
Samisk kirkeråd har forventninger til Sametingets behandling av Strategiplan for samisk kirkeliv.
Nei til uetisk hemmelighold
- Skatteparadis og kapitalflukt undergraver fattige lands utviklingsmuligheter. Dette er en av de store sosialetiske sakene kirker verden over nå tar tak i. Saken er en naturlig videreføring av kirkenes arbeid for sletting av u-landsgjelda.
Atomvåpen og kapitalflukt på kirkens bord
- Menneskets sårbarhet skal ikke fjernes, den skal vernes. Verdens atomvåpen gir oss en sikkerhet som bryter med menneskeverdet og viser mangel på respekt for skaperverkets sårbarhet. Dette mener generalsekretæren i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy.