Avansert søk

| Dette er nettstedet til Kodal menighet i Andebu prestegjeld | 05.02.2012 07:26 | Kontakt oss | Hjemmeside | Logg inn

Menighetsrådet ønsker lovforankret folkekirke

Kodal menighetsråd støtter i sin høringssutalelse flertallet i Gjønnes-utvalget når det gjelder det framtidige forholdet mellom Staten og Den norske kirke. Menighetsrådet er en av flere tusen høringsinstanser som innen 1. desember skal uttale seg. Kodal menighetsråd mener at Den norske kirke i framtida bør være en lovforankret folkekirke. Dessuten bør det i Grunnloven være formuleringer om at det norske samfunn er basert på kristne og humanistiske verdier og tradisjoner, at Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke, og at Den norske kirke som en bred folkekirke tuftet på samfunnets primære verdier står i en særstilling.

Av Lars H Alstadsæter (18.10.2006)

Dette er hele høringsuttalelsen fra Kodal menighetsråd:

Kodal menighetsråd mener at det såkalte Gjønnes-utvalget i sin rapport NOU 2006:2 vurderer og analyserer forholdet mellom Staten og Den norske kirke på en grundig og reflektert måte. Forholdet mellom Staten og Den norske kirke, spørsmålet om grunnlovsforankring av et bestemt kirkesamfunn, og forankring og rolle for en bred folkekirke er blant de viktigste og vesentligste spørsmål i det norske samfunn i dag.

Det er derfor positivt med en bred høring hvor også grasrota i Den norske kirke får anledning til å komme med synspunkter.

I mer enn 1.000 år har Norge vært et land med en kristen forankring og med verdier og utvikling knyttet opp mot kristne og humanistiske verdier. En prosess som antyder en mulighet for en endring av forholdet mellom statsmakten og kirken er derfor en prosess som vekker sterke følelser og stort engasjement.

Når dette forholdet er så godt forankret både historisk, kulturelt, og i forhold til identitet og tro, er det naturlig at mange forholder seg konservativt og konserverende. Samtidig er det også viktig at forholdet mellom Staten og det største kirkesamfunnet avspeiler hvordan det norske samfunnet er i dag og ser ut til å utvikle seg. Det er i dette landskapet vi har forsøkt å diskutere og konkludere.

Som høringsuttalelsen viser er det ulike meninger i Kodal menighetsråd. Vi har valgt å strukturere høringsuttalelsen i tråd med spørreskjemaets oppbygging. Vi har tatt med stemmefordeling, og i teksten forsøkt å vise synspunktene som kom fram.

Seks medlemmer deltok i diskusjonen i rådet.

1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?
Det helt grunnleggende er at det er tros- og livssynsfrihet i Norge. Norge er allikevel et samfunn som bygger på kristne og humanistiske verdier. Politiske myndigheter bør derfor utøve en aktiv og støttende religionspolitikk. Samfunnets grunnleggende verdier bør framkomme i Grunnloven. Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn bør få forvalte egne verdier og synspunkter på et fritt grunnlag innenfor de lovmessige rammer som gjelder generelt i samfunnet.

2. Den norske kirke som statskirke

Avstemming:

Bør avvikles: 3 stemmer
Bør fortsette: 2 stemmer
Vet ikke/ønsker ikke å svare: 1 stemme

Kommentarer:

Spørsmålet er for bastant og unyansert. Et flertall i rådet tar til etterretning at Kirkerådet i sin veiledning til høringen skriver at ”i høringsbrevets språkbruk er både en lovforankret folkekirke og en selvstendig folkekirke å forstå som en avvikling av statskirken”. Flertallet har derfor med en slik fortolkning stemt for ”Bør avvikles”.

3. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret?

Avstemming:

Egen kirkelov vedtatt av Stortinget: 4 stemmer
Grunnloven: 2 stemmer

Kommentarer:

Flertallet mener at Den norske kirke bør forankres i en egen lov, men at det i Grunnloven bør være formuleringer om at det norske samfunn er basert på kristne og humanistiske verdier og tradisjoner, at Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke, og at Den norske kirke som en bred folkekirke tuftet på samfunnets primære verdier står i en særstilling.

Flertallet mener at Staten ikke skal ha en religion, da dette i dagens moderne samfunn ligger utenfor Statens oppgave som forvalter av velferd, samfunnsbygger og lovgiver.

4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres?

Avstemming:

Offentlig finansiering uten medlemsavgift: 6 stemmer

Kommentarer:

Selv om rådet enstemmig går inn for 100 % offentlig finansiering var offentlig finansiering med noe medlemsavgift også gjenstand for diskusjon. En slik ordning kan virke som et incitament for lokalt engasjement. På den annen side vil en slik ordning kreve mye administrasjon og byråkrati. Dessuten mener vi at en bred folkekirke skal være tilgjengelig for alle uten noen former for barrierer og hindre.

5. Hvordan bør valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles?

Avstemming:

Valgordningene bør være som i dag: 6 stemmer

Kommentarer:

Rådet mener at valgordningen for menighetsråd fungerer bra, men at valget kan knyttes opp mot valg av kommunestyre/fylkesting – både i tid og rom.

Når det gjelder valg av øvrige styrende organer i Den norske kirke mener rådet at det er viktig at valg og representasjon er slik at grasrota/grunnplanet i kirken får en bred og representativ representasjon, slik at alle organer avspeiler at dette er en bred folkekirke basert på demokratisk representasjon. Dette er helt avgjørende for at folkekirken skal skape tilhørighet og engasjement. Dette bør sikres gjennom den lovgiving vi går inn for.

6. Hva bør stå i § 2 i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet?

Avstemming:

Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget: 6 stemmer
At den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke: 6 stemmer

Kommentarer:

Et enstemmig råd stemmer altså for to av formuleringene.

I tillegg mener rådet at det er viktig at Den norske kirke (eller loven om Den norske kirke) er hjemlet i Grunnloven. Hvordan dette i praksis kan gjøres har rådet ikke kompetanse til å uttale seg om, men det er mulig at det implisitt kan gjøres gjennom formuleringen om at den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke.

7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen?

Avstemming:

Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd): 6 stemmer

Kommentarer:

Rådet tar her utgangspunkt i den situasjon som er i vår kommune. Her fungerer dagens ordning svært tilfredsstillende. Rådet ser allikevel at det i andre kommuner kan være mer aktuelt med andre løsninger.

8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene?

Avstemming:

Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret: 6 stemmer.

Kommentarer:

Rådet mener at det må etableres særskilte finansieringsordninger for fredede og verneverdige kirkebygg. I Andebu kommune har vi tre middelalderkirker. Dette er nasjonale kulturminner, og det bør være et statlig ansvar å sikre forvaltningen av disse. Kommunenes økonomiske ansvar for øvrige kirkebygg bør utformes slik at byggene forvaltes på en akseptabel måte.

Nyttige lenker:

Kodal menighet: Tidligere artikkel om kirke/stat-forholdet
Her finner du alle høringsuttalelsene
Nettsted med informasjon om kirke/stat-forholdet
Sammendrag av utredningen (PDF-fil)
Spørreskjemaet som Kodal menighetsråd har svart på (PDF-fil)

---

Utskriftsvennlig versjon

---