DEN NORSKE KIRKE Kirkens organisasjon Kodal sogn Andebu sogn Høyjord sogn Andebu kirkelige fellesråd Sandefjord prosti Tunsberg bispedømme Den norske kirke
NYTTIGE LENKER Bibelen Dagens bibelord IKO Kirkens SOS Nettpresten Størst av alt
Søndag 16. desember ble prosesjonskorset i Kodal kirke innviet. I 2006 fikk Kodal menighetsråd penger til å kjøpe et prosesjonskors. Istedenfor å kjøpe et kors ønsket menighetsrådet å utforme et eget kors med en lokal forankring. Kodal kirke har gjennom mange hundre år fått inventar og utsmykning basert på engasjement fra bygdas egne innbyggere. Derfor var det naturlig at også prosesjonskorset ble utformet i Kodal.Av Lars H Alstadsæter (17.12.2007)
Det er en regntung høstsøndag. Vi er på kirkegården for å finne et kors som kan bli mal for et nytt prosesjonskors. Mange gravminner har inngravert kors. Vi noterer ned de ulike formene. Inne i kirken finnes det flere kors, både på altertavle, malerier og andre steder. Men det er først da vi hever blikket mot kirkespiret at vi finner korsformen som skal bli prosesjonskorset. Under værhanen er det et kors. Med teleobjektiv fotograferer vi dette korset og tegner av form og proposjoner. Kodal kirke fikk klokketårn i 1691. Kanskje er korset i spiret mer enn 300 år gammelt.
Et prosesjonskors må ha en eller annen form for dekor. I kirken finnes det mange typer utsmykning, men ikke noe er opplagt utsmykning på et prosesjonskors.
Dagens prekstol i Kodal kirke er fra midten av 1800-tallet. Før den tid var det en rikt utsmykket prekestol her. Den kom fra Sandar kirke omkring 1790. Da ble Sandar kirke revet, og prekstolen fra 1634 ble flyttet til Kodal.
Hva skjedde med den gamle prekestolen? I 1899 kom maleren Otto Valstad til Kodal for å lage et maleri til koret i kirken. Menigheten hadde lite penger, så Valstad fikk den gamle prekstolen og prekestoltrappen i betaling. Otto Valstad tok med seg prekestoltrappen hjem til Asker. Der brukte han trappen som nederste del av ei trapp mellom første og andre etasje i boligen sin.
14. juni 2007 er en varm forsommerdag. Sammen med museumssjef Fredrikke Hegnar von Ubisch besøker jeg Otto Valstads hjem på det som nå er en del av Asker museum. Og inne i stuen finner vi prekestoltrappen fra Kodal kirke.
Trappen har overdådige utskjæringer og er malt i kraftige farger. Blant dekorasjonene er det fargerike bladranker og mange Vestfold-roser. Dette er utsmykningen som passer på et prosesjonskors i Kodal kirke.
Med meget god hjelp av treskjærer Steinar Danielsen og kunstmaler Margareth Clementz får korset sitt endelige utseende.
Prost Øyvind Nordin, Steinar Danielsen, Kaisa Johnsen Trevland, Margareth Clementz og Lars H Alstadsæter.
Søndag 16. desember er Kodal kirke fullsatt. Prosesjonskorset skal innvies. Biskop Laila Riksaasen Dahl har skrevet til oss at ”Tunsberg biskop godkjenner med glede dette forslaget om prosesjonskors i Kodal kirke”. I gudstjenesten deltar prost Øyvind Nordin og seniorprest Kåre Sten Larsen. Prosesjonen inn i kirken har for første gang et kors. Og det blir båret av fire år gamle Kaisa Johnsen Trevland. Slik knyttes fortid og framtid sammen denne søndagen.
Nyttige lenker:
Les mer om Kodal kirke (Kodal bygdeleksikon)
Les mer om den gamle prekestolen (Kodal bygdeleksikon)
Les mer om Otto Valstad (Kodal bygdeleksikon)
Utskriftsvennlig versjon
Edinburgh 1910-2010-konferansen er en feiring av verdensomspennende misjon. Et team fra sør (Madagaskar, Sør-Korea, Hong Kong og Hellas) ønsker også å sette fokus på de mer problematiske sidene ved misjon og skjev fordeling i verden. Teamet har i forbindelse med jubileet blitt bedt om å reflektere over norsk kirke og misjon, og Rasolondraibe Peri fra Madagasker ber Den norske kirke ta ansvar og utfordre europeiske myndigheter på å be om tilgivelse fra landene i sør.
Tar avstand fra religiøs vandalisme
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp tar sterk avstand fra den planlagte brenningen av Koranen i Florida.
Forventninger til Sametinget
Samisk kirkeråd har forventninger til Sametingets behandling av Strategiplan for samisk kirkeliv.
Nei til uetisk hemmelighold
- Skatteparadis og kapitalflukt undergraver fattige lands utviklingsmuligheter. Dette er en av de store sosialetiske sakene kirker verden over nå tar tak i. Saken er en naturlig videreføring av kirkenes arbeid for sletting av u-landsgjelda.
Atomvåpen og kapitalflukt på kirkens bord
- Menneskets sårbarhet skal ikke fjernes, den skal vernes. Verdens atomvåpen gir oss en sikkerhet som bryter med menneskeverdet og viser mangel på respekt for skaperverkets sårbarhet. Dette mener generalsekretæren i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy.