Av Lars H Alstadsæter (14.09.2006)

Av flertallet på 18 anbefaler 14 medlemmer at Den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke mens 4 medlemmer anbefaler en selvstendig folkekirke som ny kirkeordning. Begge alternativene innebærer at dagens grunnlovsbestemmelser om statskirkeordningen oppheves og at Den norske kirke etableres som et eget rettssubjekt med egne styringsorganer og selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virksomhet å gjøre. Biskoper utnevnes av kirkens egne organer.

Flertallets anbefaling om en lovforankret folkekirke innebærer at Den norske kirke fortsatt har en særstilling i forhold til staten gjennom en kortfattet kirkelov vedtatt av Stortinget og forankret i en grunnlovsbestemmelse. En selvstendig folkekirke likestiller juridisk sett Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn i Norge, den blir da som de andre regulert gjennom trossamfunnsloven.

En oppheving av dagens statskirkeordning medfører endring eller oppheving av flere grunnlovsparagrafer, deriblant § 2, annet ledd om statens offentlige religion. Et flertall på 13 medlemmer anbefaler at det inntas en verdiparagraf i Grunnloven som inneholder en særskilt henvisning til kristne og humanistiske verdier.

Av mindretallene anbefaler et medlem at en ny verdiparagraf er konfesjonsuavhengig og henviser til anerkjente fellesverdier eller til menneskerettighetene, et medlem anbefaler at endringen av § 2 begrenses til det som følger av overgangen fra statsreligion til lovforankret folkekirke, mens 5 medlemmer mener at det ikke er behov for noen ny bestemmelse i Grl. § 2 som viser til samfunnets historisk baserte verdier.

Et flertall på 13 anbefaler at statens tros- og livssynspolitikk grunnlovsfestes da det vil gi et konstitusjonelt vern for alle tros- og livssynssamfunn, og markere at dette er en virksomhet som er særlig viktig for samfunnet. Et mindretall mener at det verken er nødvendig eller ønskelig å vedta en slik grunnlovsbestemmelse fordi hensynet til tros- og livssynsfriheten er ivaretatt gjennom andre regler. For øvrig anbefaler et samlet utvalg at det settes i gang et arbeid for å utforme en samordnet tros- og livssynspolitikk i Norge.

Finansiering
Ved flertallets forslag om en lovforankret folkekirke, anbefaler et flertall på 15 utvalgsmedlemmer at offentlige bevilgninger står for hovedfinansieringen, med statlige tilskudd som dekker personalkostnader, kommunale tilskudd til kirkebyggene og et mindre medlemsbidrag som skal dekke menighetens øvrige virksomhet.

Et mindretall på 3 anbefaler at den offentlige bevilgningen i sin helhet kommer fra staten. Et annet mindretall på ett medlem anbefaler en hovedfinansiering gjennom en medlemskontingent, supplert med offentlige tilskudd til særskilte formål. 

Gravferdsforvaltningen
Et flertall på 17 av 20 medlemmer anbefaler at kommunen overtar ansvaret for gravferdsforvaltningen fordi dette er en allmenn oppgave som bør ivaretas av det offentlige. Slik blir også skillet mellom de praktiske og de seremonielle sidene tydeligere.

Mindretallet på 3 medlemmer anbefaler at kirkelig fellesråd beholder ansvaret fordi langt de fleste gravferder skjer etter Den norske kirkes ritualer og fordi kirkebygg og kirkegårder utgjør en integrert helhet de fleste steder. Det er heller ikke er registrert noe ønske i flertallet av befolkningen om å flytte ansvaret over på kommunene.

Hele utvalget anbefaler at begrepet kirkegård erstattes av betegnelsen gravplass eller gravlund i lovverket.

Utvalget mener det er et økende behov for å ivareta ulike tros- og livssynsmessige behov og gravskikker på en tilfredsstillende måte, og anbefaler at det etableres et faglig forum i hvert bispedømme/fylke med en rådgivende funksjon overfor fellesråd/kommune på dette området.

Fredede og verneverdige kirker
Ut fra kulturpolitiske hensyn mener utvalget det må etableres særskilte finansieringsordninger for fredede og verneverdige kirker, uavhengig av den fremtidige relasjonen mellom staten og Den norske kirke. Utvalget anbefaler at det, i tillegg til dagens støtteordninger, opprettes en særskilt statlig kirkeantikvarisk tilskuddsordning tilsvarende den svenske løsningen. Et flertall på 17 medlemmer understreker også behovet for ekstra økonomiske strakstiltak innenfor dagens bevilgningsordninger for å hindre ytterligere forfall og ødeleggelse av kirkebygg.

Utvalget foreslår at staten overtar eierskapet til fredede og verneverdige kirker som tas ut av kirkelig bruk.

Utvalget anbefaler at det etableres et kulturminnefaglig kompetansesenter innenfor Den norske kirke. Senteret bør etableres i tilknytning til eksisterende fagmiljøer.

Eiendomsrett
Et flertall på 17 anbefaler at eiendommer og kirkefond som ikke er eid av private eller av soknene i sin helhet overføres til Den norske kirke.

Tre medlemmer anbefaler at det ved endring av kirkeordning foretas et samlet bo-oppgjør, da kirkebygg, kirkelig infrastruktur og eiendomsmasse er bygd opp av fellesskapet gjennom århundrer, bl.a. gjennom beskatning.

Flertallet på 18 av 20 medlemmer anbefaler at Opplysningsvesenets fond (OVF) overføres til Den norske kirke. Flertallet legger til grunn at en overføring av OVF til Den norske kirke ikke gir andre tros- og livssynssamfunn krav på tilsvarende økonomisk kompensasjon.

To medlemmer anser OVF som statens eiendom og fellesskapets verdier. De anbefaler at eiendommer som i dag er i kirkelig bruk overføres til Den norske kirke, mens andre beholdes av staten eller avhendes.

Behandling i Kodal menighetsråd
Kodal menighetsråd skal behandle utvalgets innstilling i sitt møte 11. november. Menighetsrådet skal svare på til sammen åtte spørsmål som omhandler vesentlige sider ved utvalgets innstilling.